storformat ubrukt Skibladner. små bretter/småsår se bilder Kjøper betaler frakt=Postens takster(A-post) + emballering kr: 3,-. Betalingsfrist 1.uke. Maks oppsamling objekter 7 dager.

Se bildet (424)

Noen bretter øvre kant Se bildet (424)

Skadet øvre høyre hjørne Se bildet (424)

Se bildet (424)

Se bildet (424)

Se bildet (424)

Se bildet (424)

Se bildet (424)

Brett øvre høyre hjørne Se bildet (421)

Se bildet (353)

Skip & Maritimt

NORSTAMPS

245220 Ubrukt storf 'M/S Prinsesse Ragnhild'. Mittet # 2964/12. K-2

Skip & Maritimt

NORSTAMPS

245170 Ubrukt storf 'M/S Holger Danske. I ruten Oslo-Århus'. Normann # A-55. K-2

Skip & Maritimt

NORSTAMPS

245171 Ubrukt storf 'M/S Holger Danske. I ruten Oslo-Århus'. Normann # A-55. K-2

Se bildet (418) GRA 1. M/T «Lisita» (1949) – Det mest kjente Dette var et av de første store skipene som markerte Ugland-familiens vekst etter andre verdenskrig. Type: Tankskip (Motor Tanker). Bygget: Ved Kockums Mekaniske Verkstads AB i Malmö, Sverige. Tilknytning: Levert til A/S Uglands Rederi i 1949. Betydning: Skipet ble et symbol på overgangen til tankfart, som gjorde Grimstad-rederiene verdensledende på midten av 1900-tallet. Det ble solgt videre i 1960 og fikk navnet «Krossfonn». 2. M/S «Lisita» (1968) – Bulk-epoken Ugland-rederiet brukte navnet på nytt for et større skip senere. Type: Bulk-skip (Bulker). Bygget: I 1968. Bruk: Dette skipet ble brukt til frakt av malm, kull og korn. Det var en del av den enorme flåteutvidelsen som gjorde at Ugland-navnet ble malt på skipssider over hele verden. Navnet «Lisita» Navnet er ikke bare et tilfeldig ord; det følger en tradisjon i Ugland-familien med å bruke navn som starter med L. Familien har hatt mange skip med lignende navn, som Livita, Lillita og Luvita. Det sies at navnet er en kombinasjon eller variant av familiens kvinnenavn. Hvorfor er «Lisita» viktig for Grimstad? Mens seilskutene bygde byen på 1800-tallet, bygde skip som «Lisita» den moderne velstanden i Grimstad på 1900-tallet. Ugland-rederiene (J.M. Ugland og etter hvert Andreas K.L. Ugland) sørget for tusenvis av arbeidsplasser og var hovedgrunnen til at Grimstad forble en av Norges viktigste sjøfartsbyer lenge etter at trelast og seil var historie.

Se bildet (418) GRA 1. M/T «Tamarita» (1954) – Tankskipet Dette er kanskje den mest klassiske «Tamarita» i lokalhistorien. Type: Motortankskip (M/T). Bygget: Levert i 1954 fra Uddevallavarvet i Sverige til rederiet A/S Uglands Rederi i Grimstad. Størrelse: Ca. 18 500 dødvekttonn (dwt), som var en respektabel størrelse for et tankskip på den tiden. Historie: Skipet seilte for Ugland i en periode der tankfart var ekstremt lønnsomt. Det ble senere solgt i 1963 og omdøpt til «Stolt Condor» da det gikk inn i kjemikaliefart. 2. M/S «Tamarita» (1980-tallet) – Bulk og spesialskip Ugland-familien (spesielt gjennom Andreas K.L. Ugland) fortsatte å bruke navnet på nyere skip: Type: Bulk-skip / Malmskip. Rederi: Ugland Bulk Transport. Betydning: Dette skipet var en del av den store «Ugland-boomen» på 70- og 80-tallet, da rederiet opererte en av verdens mest moderne flåter innen bulk- og spesialtransport (som for eksempel transport av biler og tungløft). Opphavet til navnet Ugland-navnene som Tamarita, Lisita, Luvita og Evita er ofte inspirert av familiemedlemmer eller er konstruerte navn som følger den spanskinspirerte «-ita» endingen (som betyr "lille"). Det ga flåten et internasjonalt, men gjenkjennelig særpreg. «Tamarita» i dag Selv om de gamle skipene for lengst er hugget opp eller solgt, lever navnet videre i Grimstad. Ugland-familien har fortsatt eierskap i selskaper som bruker lignende navn, og historien om disse skipene er godt dokumentert hos Grimstad Sjøfartsmuseum og i Uglands egne historiske arkiver på Vikkilen.

Se bildet (418) GRA 1. M/T «Favorita» (1950-tallet) Dette var et av de klassiske tankskipene som bidro til å bygge opp Grimstad etter krigen. Type: Tankskip. Historie: Det ble levert til J.M. Ugland tidlig på 1950-tallet. Dette var søsterskipet til flere av de andre du har nevnt (Lisita, Tamarita), og de utgjorde stammen i rederiet på den tiden. Betydning: Disse skipene seilte i langfart og fraktet olje verden over, noe som la grunnlaget for den enorme formuen og aktiviteten Ugland-familien senere ble kjent for. 2. M/S «Favorita» (1970-tallet) Dette var et langt mer moderne og spesialisert skip, typisk for Uglands evne til å fornye seg. Type: Bulkskip / Malmskip. Rederi: Ugland Management Co. AS. Bygget: Levert i 1975. Spesialitet: På 70-tallet begynte Ugland å spesialisere seg kraftig, blant annet med skip som kunne frakte både biler og bulk (såkalte Car-Bulk carriers). «Favorita» var en del av denne flåtefornyelsen som gjorde Ugland til en gigant på verdensmarkedet.

Se bildet (418) GRA Fullriggeren «Sørlandet» er i dag verdens eldste operative fullrigger og en av de mest kjente seilskutene i verden. Her er historien om den «hvite svane»: 1. Opprinnelsen og byggingen Byggeår: 1927. Byggested: Høivolds Mekaniske Verksted i Kristiansand. Type: Fullrigger (tre master, alle med tverrseil). Bakgrunn: Skipet ble bygget som landets første spesialbygde skoleskip for utdanning av sjøfolk til handelsflåten. Midlene kom fra skipsreder Oluf Skjelbred. 2. Krigsårene og fangenskap Under andre verdenskrig fikk «Sørlandet» en dramatisk skjebne: Hun ble beslaglagt av tyskerne i 1940 og brukt som fangeskip og overnattingsskip for ubåtmannskaper i Kirkenes. Skipet ble bombet og sank i havna i Kirkenes, men ble senere hevet. Etter krigen lå hun som et vrak, men takket være en enorm innsats ble hun restaurert og satt i drift igjen i 1948. 3. Fra sjømannsskole til «A World Afloat» Tidligere var «Sørlandet» en tøff skole for unge gutter som ville til sjøs. I dag har hun en helt annen rolle: A+ World Academy: Skipet fungerer nå som en internasjonal videregående skole. Elevene bor, studerer og seiler om bord mens de krysser Atlanterhavet og besøker havner over hele verden. Tall Ships Races: Hun er en fast og fryktet deltaker i de store seilskutekonkurransene, hvor hun ofte vinner priser for rask seilas og godt sjømannskap. 4. Tekniske fakta Spesifikasjon Detaljer Lengde 64,15 meter (inkl. baugspryd) Mastehøyde 35 meter over dekk Seilareal 1 236 m² (fordelt på 27 seil) Tonnasje 499 bruttotonn

Se bildet (418) GRA Barken «Nordcap» fra Risør Byggeår: 1874 (noen kilder sier ferdigstilt 1875). Byggested: Moens verft i Risør (eller rettere sagt Søndeled, som i dag er en del av Risør). Byggmester: Den ble bygget av den legendariske skipsbyggeren Nils Eriksen Moen. Han var en av de fremste mestrene på Sørlandet og stod bak mange av de vakreste treskutene i denne perioden. Eier: Skuta ble bygget for det kjente Risør-rederiet J. Prebensen. Familien Prebensen var en dominerende kraft i byens næringsliv og eide en enorm flåte av seilskuter. Type og størrelse: En klassisk tre-bark på ca. 450–500 bruttotonn. Historien og forliset Denne «Nordcap» hadde en imponerende karriere i internasjonal fraktfart før den møtte sin skjebne: Forliset: Barken «Nordcap» forliste i januar 1892 (altså samme år som barken Fern fra Grimstad). Hendelsen: Hun var på vei fra Savona i Italia til Pensacola i USA i ballast (uten last). Hun kom ut for et fryktelig uvær i Atlanterhavet og ble til slutt forlatt av mannskapet da den ble erklært som vrak (vraket ble senere observert drivende som et «spøkelsesskip»). Heldigvis ble mannskapet reddet av et annet fartøy. Navnet «Nordcap» (en eldre skrivemåte for Nordkapp) var utrolig populært på 1800-tallet. I tillegg til Risør-barken fantes det: D/S «Nordcap»: Norges aller første dampskip i marinen (bygget i 1840). Mindre fartøy: Det fantes flere mindre jakter og skuter langs kysten med samme navn. Men når det gjelder en stor seilbark fra denne perioden, er det Risør-barken fra Moens verft som er den historisk viktigste. Moen-verftet i Risør er for øvrig kjent den dag i dag for sin unike kompetanse på trefartøy (der de blant annet har restaurert flere kjente skøyter).

Se bildet (418) GRA 1. Opprinnelsen i 1909 D/S «Kysten» ble bygget ved Trondhjems Mekaniske Værksted og levert til Namsos Dampskibsselskap i 1909. Rute: Hun ble satt i rute mellom Trondheim og Namsos. Turen hadde hele 45–50 anløpssteder og tok nesten to døgn hver vei. Moderne for sin tid: Skipet var det første lokalskipet i Trøndelag med elektrisk lys om bord, noe som var en stor sensasjon den gangen. 2. Tiden på Sørlandet (Grimstad og Tvedestrand) Etter en lang tjeneste som rutebåt i nord, ble skipet solgt sørover i 1964: Askaas: Skipet ble kjøpt av rederiet Askaas i Grimstad (fra Tvedestrand). Bruk: I denne perioden ble den liggende en del i opplag og brukt til andre formål, men navnet ble endret til Askaas. Det var her skipet befant seg da ildsjeler fra Tønsberg oppdaget det. 3. Redningen og Tønsberg-epoken I 1971, i forbindelse med Tønsbergs 1100-årsjubileum, ble skipet kjøpt av A/S Jubileumsskipet. Navnet tilbake: Skipet fikk navnet «Kysten» tilbake (først som Kysten I). Restaurering: Etter mange år med forfall og en enorm restaureringsinnsats (blant annet ved Bredalsholmen i Kristiansand), er skipet i dag i topp stand. I dag: «Kysten» ligger ved Honnørkaia i Tønsberg og er et fredet kulturminne. Hun går i dag som passasjerskip i skjærgården og er et av de få gjenværende dampskipene i Norge med sin originale maskin intakt. Tekniske data (etter forlengelse i 1951) Lengde: 140 fot (ca. 42,7 meter). Bredde: 21 fot. Maskin: Oljefyrt trippel compound dampmaskin. Passasjerer: Sertifisert for ca. 150 passasjerer.

Et meget pent ubrukt småformat kort uten bretter og rifter. Båten ble bygget for D.S.B. og levert 1930. Beslagtatt av den Tyske Marine 1940. Tilbakelevert 1945 hvorpå den gjennomgikk en større overhaling. Ble hugget i Odense 1975

Et meget pent ubrukt småformat kort uten bretter og rifter. Båten ble bygget for Sygfynske D/S (SFDS) i 1894. Solgt til Estland 1930 (Gustaf Sergo). Så til Ivers Linie, Tyskland ca. 1940 og fikk da navnet D.S. RUDOLF. Så til Cassen Eilis, Cuxhaven i 1952 uten navnebytte. Hoggd 1955

Et meget pent ubrukt småformat kort uten bretter og rifter. Men det har noen fordypninger midt på kortet.

Et meget pent brukt storformat "klappkort". Ingen bretter eller rifter. Ikke postgått. Etter en akvarell av A. Halvorsen 1830